Om Oss Advokaten Her finner du oss Aktuelt Kontakt oss Lokal rettshistorie Forside
 

Kontakt oss:
Tlf 909 72 909 slaatsveen@advokatgarden.no
 

Arrestlokalene                                        

Mørkstuggu var det første arrestlokalet på Røros. Så tidlig som i 1670 omtales Mørkstuggu som fengsel i det området som i dag kalles Mørkstugata.
Senere havnet arresten noen meter lenge opp i gata, i Hyttstuggu.

Tekst og foto: Runar Kristiansen

Mørkstuggu. Ingen vet med sikkerhet hvorfor det første arresthuset på Røros fikk dette navnet. Kanskje er svaret så enkelt som at lokalet både lå i mørke omgivelser, og at det utgjorde et mørkt kapittel for den som havnet i lenker der.

 

I dag kan vi trolig se deler av den gamle Mørkstuggu i bakgården i Mørkstugata 7.

Avdøde lokalhistoriker Sverre Ødegård var den som virkelig kjente Røroshistorien.
Han bodde selv i Møkstugata og mente at deler av bygningen som står i bakgården i nr. 7 stammer fra det første arresthuset på Røros. 
 
Mørkstuggu var det første arrestlokalet på Røros
Sannsynligvis er huset flyttet hit etter at det først sto litt lenger opp i det som i dag er Mørkstugata, nemlig der Hyttveta i dag tar av fra gata. (i Mørkstubakken)

I dag bor fru Gunnvor Rødal i Mørkstugtata 7. Hun forteller oss at hennes far Axel Dahl kjøpte arresthuset på begynnelsen av 1900-tallet, og at det da sto nettopp i Mørkstubakken. Det ble revet og bygget opp igjen i bakgården hos Dahl. Her fikk det tidligere arrestlokalet ny funksjon som eldhus.

 

Hyttstuggu

Arrestlokale har det også vært i Hyttstuggu, på toppen av Mørkstubakken.

Hyttstuggu ble bygget i 1805 som administrasjonsbygning for Rørors Kobberverk. Her hadde verksledelsen kontorer. Midt i huset ble det i 1821 bygget et arrestkammer. 
  Den dag i dag kan vi betrakte det gamle arretslokalet i Hyttstuggu på knapt åtte kvadrat.
I arresten finnes det ikke noe vindu mot utsiden, bare en glugge med gitter inn mot forværelset. På Rørosmuseet like ved, kan vi se remediene som ble brukt til å holde fangene i sjakk. 
Her finnes både fotlenker og håndjern
Forseelser
Arrestprotokollen fra 1823-1845 forteller at de vanligste forbrytelsene på Røros var tyveri og bedrageri. Dernest utgjorde løsgjengeri og betleri en vesentlig andel. Andre forseelser kunne være desertering, rømming, hor og ”sindsvaghed”. 

Om lag 20 prosent av de pågrepne sonet straffen i arresten på Røros. Minst like mange ble sendt til Trondheim, mens noen få havnet hos lensmannen i Os, Tolga eller Ålen. Svensker ble eskortert til riksgrensen, hvor det ble sørget for videre transport til deres hjemsteder.

 

”Vanvittig Qvindemenneske”
Arrestprotokollen forteller om en kvinne som settes i arresten 17. juni 1827 for ”Sindsvaghed eller Galskab”. Hun ble sittende i nærmere sju måneder…  I løpet av denne tiden klaget funksjonærene ved verket over at de ble forstyrret av skrikene til ”et vanvittig Qvindemenneske”… Problemet med psykotiske innsatte i norske fengsler er med andre ord ikke nytt. Ei heller kritikk mot ressursknappheten innen politiet.

 

I 1828 ble kom det fram misnøye med politibetjent Haraldsen. Det het seg at politioppsynet var for slapt og at politibetjenten ”sjelden uden andres hjælp formaar at forrette sine Functioner”.

Til Haraldsens forsvar bør det sikkert tilføyes at han muligens hadde nok å fylle dagen med siden han skulle være lensmannsdreng, lagrettsmann, fangevokter og taxationsmand på en gang.

 

Kilder:

  • Fjell-Ljom 26.06.2003
  • Fredede hus og anlegg, Røros. Universitetsforlaget
  • ”Lagt i jern” av Seppo Heinonen, Fjell-Folk nr. 10
  • Gunnvor Rødal, Mørkstugata 7, personlig meddelelse til artikkelforfatteren 
 
Rørosadvokaten
Advokatfirmaet Slaatsveen
Tlf 909 72 909
slaatsveen@advokatgarden.no
www.rorosadvokaten.no
Besøksadresse: Mørkstugata 12, Røros
Postadresse: Postboks 500
7405 Trondheim

laget med: Imbera Publisher Start